I ei samtid med overveldende aktivitets- og produktivitetsorientering i skole- og utdanningssammenheng framstår stillhet som noe helt annet. Noen er fremmede overfor stillhet og blir urolige når de møter den i sosiale sammenhenger eller når de er aleine. Andre savner stillhet. Denne boka tematiserer stillhet som en positiv verdi i menneskers liv og legger fram ulike forutsetninger for stillhetsdanning. Først belyser boka den plassen stillhet har som visdomsuttrykk, som livs- og læringsvilkår og som læringsmål i kultur- og skolehistoria vår, båret fram fra de eldste kjente oldtidskulturene til vår tid framfor alt av Kirka (men med motsvarighet i andre religioner og i ikke-europeiske kulturer), skjønt i brytning med og til tider marginalisert av den politisk orienterte retorikktradisjonen fra antikkens Hellas. Dernest viser den åssen stillhetskultur og stillhetsdanning har vært og er knytt til ulike menneskesyn. Den problematiserer aktuelle læringsteorier i forhold til dem, og viser til praksisformer i samtidige skoleslag og undervisningplaner. Ærendet i denne boka er vel å merke ikke stillhet som maktutøving eller generelt disiplineringsmiddel, heller ikke stillhet som symptom på sosial marginalisering, undertrykking eller individuell mindreverdskjensle eller stillhet som språklig-diskursiv form i seg sjøl eller i spesifikke sosiale sammenhenger. Det framstillinga gjelder, er stillhet som allment kulturelt danningsmål og som allmennmenneskelig eksistensvilkår, og dermed også som læringsvilkår, og skolens tilrettelegging for det.Geirr Wiggen (f. 1947) er dr.philos. og professor i fagdidaktikk (nordiske språk) ved Universitetet i Oslo.