«Rune Berglund Steens grundige påvisninger av skjerpede vilkår for å få innvilget asyl i Europa, Norden og Norge, fungerer utmerket som et oppslagsverk i hyllen. Den er også som et inspirerende springbrett for å reflektere videre og sette flyktningpolitikken inn i en større demografisk og politisk sammenheng.»

– Espen Søbye, Morgenbladet.

Jeg har tenkt på hvordan man kan anskueliggjøre det menneskelige tapet som, uten stans, finner sted i Middelhavet. Jeg har tenkt at hvis man legger alle barna som vi vet har druknet ved siden av hverandre, skulder mot skulder, blir det flere hundre meter.  Det samme for ektemenn og fedre, koner og mødre: flere hundre meter til, kanskje mer. I tillegg kommer alle de menneskene som har druknet uten at vi engang har registrert at de la ut på det åpne havet. Det blir flere kilometer.

Rune Berglund Steen tar her et oppgjør med norsk og europeisk flyktning- og asylpolitikk. Han argumenter for at oppkonstruerte fiendebilder har fortrengt etterkrigstidens humanisme. Slik har virkeligheten til mennesker på flukt blitt stadig tøffere.

Så hva nå?

Vi trenger et sinne, skriver Berglund Steen. Ikke et avsindig sinne, men et reflektert sinne. Ikke et rotløst raseri, men et raseri tuftet på menneskerettighetene.

Vær sint, men vær det med et mål om solidaritet.