Forklaringsbegrepet i historisk språkvitenskapI denne boka er det forklaringsbegrepet, slik det er blitt brukt innenfor historisk språkvitenskap, som blir gjort til gjenstand for en faghistorisk og en vitenskapsteoretisk drøfting. Boka er delt i tre hoveddeler, der Del I og III er konsentert om en rekke mer allmenne aspekter knyttet til den diakrone lingvistikkens håndtering av selve forklaringsproblematikken, mens Del II er en kritisk gjennomgang av enkelte forklaringsprinsipper som har vært særlig sentrale innenfor norsk språkhistoriografi. Én av ambisjonene med dette arbeidet er forsøket på å ta et prinsipielt oppgjør med det hegemoniet den autonome, naturvitenskapelig influerte lingvistikk-tradisjonen har hatt innenfor historisk språkvitenskap. I stedet for å lete etter svarene på de mange fundamentale hvorfor-spørsmålene ved språkendring innenfor de universelle og genetisk betingete domenene av menneskets språkevne, ønsker Mæhlum å lokalisere hele denne problematikken til en humanvitenskapelig sfære. Dét innebærer i praksis at de primære forklarende faktorene bak endringsprosessene blir lokalisert til menneskets sosiale og intensjonale natur, der den vitenskapelige tilnærmingsmåten følgelig også blir av en grunnleggende hermeneutisk karakter. Brit Mæhlum, f. 1957, er dr.philos. og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Trondheim. Hun har først og fremst arbeidet med temaer innenfor sosiolingvistikk og vitenskapsfilosofi, men har også vært opptatt av prinsipielle språkhistoriske problemstillinger.