Jurij Andrukhovytsj’ Tolv ringerer en bok om tilblivelsen av det moderne Ukraina på 1990-tallet og om vesteuropeerens fascinasjon for og trang til å overdrive alt som er annerledes, skakt og rart i den delen av verden som før lå bak Jernteppet. Med ironisk blikk avkler Andrukhovytsj ikke bare sitt eget land, men også våre illusjoner og tåpelige forestillinger om «det uberørte».

En østerriksk fotograf reiser til Ukraina på jakt etter sin familiehistorie. Etter sovjetimperiets sammenbrudd befinner landet seg i en kaotisk tilstand, men Karl-Joseph Zumbrunnen, som fotografen heter, er fascinert av de store kontrastene mellom smakløs kommersialisering og Sovjet- og Habsburg-nostalgi. For ham fremstår alt ukrainsk som mer interessant enn det langsomme og kjedelige livet hjemme i Wien. Og i hvert fall nå som han er blitt forelsket i tolken sin, Roma.

Roma inviterer Karl-Joseph med på påsketur til Karpatene, til et lurvete vertshus som tidligere har tjent som værstasjon, spionreir og idrettshøyskole. Blant gjestene ellers er Romas ektemann og datter, en filmregissør, to strippere og en livsfjern litteraturprofessor. Sistnevnte følger sporene til en poet som forsvant på 1930-tallet. Vertshusets eier er en lokal mafiaboss, og når gjestene hengir seg til fylleorgier og utemmede kjærlighetseventyr, havner Karl-Joseph snart i den ene absurde situasjonen etter det andre. Vi skjønner fort at dette ikke kommer til å ende bra for vår østerrikske helt.

Jurij Andrukhovytsj’ første bok på norsk, Moskoviaden,fikk en strålende mottakelse da den kom ut i 2022. NRKs Marta Norheim kalte den «... ei mørk, briljant og surrealistisk reise gjennom Moskva» og skrev: «Maken til litterære rundkast, smart satire og språkleg overskot skal ein leite lenge etter.» De litterære rundkastene, satiren og det språklige overskuddet fortsetter i høyeste grad i Tolv ringer. Men der Moskoviadentok for seg Ukrainas problematiske forhold til Russland, handler Tolv ringermer om Ukraina i seg selv – og altså om vårt, vesteuropeiske blikk på landet.

Tolv ringerer oversatt til 15 språk, og fikk Angelus-prisen i Polen som årets beste oversatte roman.

«En storartet grotesk fra Europas villmark.» – Focus